Vinden suste rundt det gamle lagerhuset ved fjorden.

The wind whooshed around the old warehouse by the fjord.

Sindre sto i åpningen med et gammelt, gulnet brev i hånden.

Sindre stood in the opening with an old, yellowed letter in his hand.

"Dette er det," sa han, mens han kastet et blikk på Astrid og Leif.

"This is it," he said, casting a glance at Astrid and Leif.

"Brevet kan lede oss til skatten.

"The letter can lead us to the treasure."

"Astrid, alltid skeptisk, krysset armene over brystet.

Astrid, always skeptical, crossed her arms over her chest.

"Er vi virkelig her for å jage en gammel familiehistorie?

"Are we really here to chase an old family story?"

"Leif lo litt nervøst.

Leif laughed a little nervously.

"Det er i det minste en avledning fra de vanlige påsketradisjonene," sa han.

"It's at least a distraction from the usual Easter traditions," he said.

Innenfor var lagerhuset en labyrint av rustne maskiner og knirkende bjelker.

Inside, the warehouse was a labyrinth of rusty machines and creaking beams.

Lysstråler skinte gjennom sprukne vinduer og farget støvpartiklene som danset i luften.

Beams of light shone through cracked windows, coloring the dust particles that danced in the air.

Sindre studerte brevet nøye.

Sindre studied the letter carefully.

Tegnene var merkelige, skriften nesten utvisket.

The symbols were strange, the writing almost faded.

Hans bestemors historier om en glemt skatt kom til live igjen.

His grandmother's stories of a forgotten treasure came to life again.

"Den gamle utforskeren i familien vår," mumlet han.

"The old explorer in our family," he mumbled.

"Dette kan være beviset.

"This could be the proof."

"Leif gikk foran, lyktelyset hans svakt i de mørke hjørnene.

Leif walked ahead, his flashlight weak in the dark corners.

Astrid gikk ved Sindres side, klar til å gripe inn hvis hans entusiasme lot ham glemme farene rundt dem.

Astrid walked beside Sindre, ready to intervene if his enthusiasm made him forget the dangers around them.

"Vi må være forsiktige," advarte Leif.

"We must be careful," cautioned Leif.

"Lageret er ikke trygt.

"The warehouse is not safe."

"Sindre nikket, men kunne ikke rive seg løs fra brettvingenes mysterium.

Sindre nodded, but couldn't tear himself away from the mystery of the yellowed pages.

De vasset gjennom støvet, hørte ekkoene fra sine egne skritt.

They waded through the dust, hearing the echoes of their own footsteps.

Et bråk fra et antikt skap som knaket under presset fikk dem alle til å hoppe.

A noise from an antique cabinet creaking under pressure made them all jump.

Plutselig stoppet Sindre.

Suddenly, Sindre stopped.

Både Astrid og Leif snudde seg.

Both Astrid and Leif turned.

"Hva er det?

"What is it?"

" spurte Astrid.

asked Astrid.

"Her," svarte Sindre, pekende på en gammeldags kodelås på en stor, trehvelvet dør.

"Here," replied Sindre, pointing at an old-fashioned combination lock on a large, arched wooden door.

"Dette er det.

"This is it.

Det må være en inngang til noe mer.

It must be an entrance to something more."

"Astrid så nøye på koden, og med en serie enkle bevegelser puslet de nøkkelen sammen.

Astrid looked closely at the code, and with a series of simple movements, they pieced the key together.

Plutselig løsnet låsen.

Suddenly, the lock released.

Med et dytt åpnet døren seg og avslørte en mørk passasje.

With a push, the door opened, revealing a dark passage.

Før de kunne undre seg over funnet sitt, hørte de en skrekkelig lyd.

Before they could marvel at their discovery, they heard a terrifying noise.

Et stort stykke tak falt mot jorden.

A large piece of the ceiling fell toward the ground.

Leif tok tak i Sindre, mens Astrid trakk ham bakover.

Leif grabbed Sindre, while Astrid pulled him backward.

Skjelvende av adrenalin, kastet de et siste blikk over skulderen og smatt inn i passasjen.

Shaking with adrenaline, they cast one last glance over their shoulders and slipped into the passage.

Der inne, trygt fra det falleferdige lageret, pustet de lettet ut.

Inside, safe from the crumbling warehouse, they breathed a sigh of relief.

På veggen foran dem kunne de se en mer detaljert kart, en del av brevet, gravert i stein.

On the wall in front of them, they could see a more detailed map, part of the letter, engraved in stone.

Skatten var virkelig, og dette var den neste ledetråden.

The treasure was real, and this was the next clue.

"Vi har mye å gjøre," sa Leif med et smil.

"We have a lot to do," said Leif with a smile.

"Dette er bare begynnelsen.

"This is just the beginning."

"Sindre så rundt på sine venner, lettet og fylt med ny besluttsomhet.

Sindre looked around at his friends, relieved and filled with new determination.

Astrid dro på smilebåndet, nå mer åpen for det ukjente.

Astrid managed a smile, now more open to the unknown.

Sammen var de klare for det som måtte komme, en gårdsfjedsarv ventet, og eventyret deres var nettopp i gang.

Together they were ready for whatever might come, a family legacy awaited, and their adventure was just getting started.