
The Secret Sculptor: An Unveiling in Vigelandsparken
FluentFiction - Norwegian
Loading audio...
The Secret Sculptor: An Unveiling in Vigelandsparken
Sign in for Premium Access
Sign in to access ad-free premium audio for this episode with a FluentFiction Plus subscription.
Påsken hadde ankommet Oslo, og Vigelandsparken våknet til liv.
Easter had arrived in Oslo, and Vigelandsparken awakened to life.
Trærne sto i full blomst, og lukten av friske blomster fylte luften.
The trees were in full bloom, and the scent of fresh flowers filled the air.
Folk spaserte gjennom parken, beundret Gustav Vigelands majestetiske skulpturer.
People strolled through the park, admiring Gustav Vigeland's majestic sculptures.
Men denne morgenen var det noe nytt å se på.
But this morning, there was something new to look at.
En mystisk skulptur hadde dukket opp over natten.
A mysterious sculpture had appeared overnight.
Ingen visste hvor den kom fra, eller hvem som hadde laget den.
No one knew where it came from or who had made it.
Astrid, en nysgjerrig kunststudent, sto foran den nye skulpturen.
Astrid, a curious art student, stood in front of the new sculpture.
Den skilte seg ut blant Vigelands verker.
It stood out among Vigeland's works.
Astrid kjente et sug av spenning i magen.
Astrid felt a thrill of excitement in her stomach.
Hun visste at dette måtte undersøkes.
She knew this needed to be investigated.
Mens de fleste bare nøt synet, bestemte Astrid seg for å finne ut hvem kunstneren var.
While most just enjoyed the sight, Astrid decided to find out who the artist was.
"Jeg må finne sannheten," hvisket hun til seg selv.
"I must find the truth," she whispered to herself.
Som alle andre dager var Leif, parkens trofaste vedlikeholdsarbeider, i nærheten.
As on any other day, Leif, the park's faithful maintenance worker, was nearby.
Han kjente hver krik og krok i parken.
He knew every nook and cranny of the park.
Men denne gangen skjulte han en hemmelighet, og han håpet ingen ville oppdage den.
But this time, he was hiding a secret, and he hoped no one would discover it.
Han hadde brukt mange nattetimer på å lage skulpturen i hemmelighet, og nå sto den der, i all sin prakt.
He had spent many night hours creating the sculpture in secret, and now it stood there, in all its glory.
Mens dagene gikk, snakket stadig flere om den mystiske skulpturen.
As the days passed, more and more people talked about the mysterious sculpture.
Ryktene om hvem kunstneren kunne være, spredte seg som ild i tørt gress.
The rumors about who the artist could be spread like wildfire.
Noen sa det var en kjent kunstner som ønsket å forbli anonym.
Some said it was a famous artist who wished to remain anonymous.
Andre trodde det var Astrid selv som hadde gjort det.
Others thought it was Astrid herself who had done it.
Men Astrid visste bedre, og hun la merke til Leifs nervøse blikk hver gang hun spurte noen om skulpturen.
But Astrid knew better, and she noticed Leif's nervous glances every time she asked someone about the sculpture.
Astrid begynte å samle spor.
Astrid began to gather clues.
Hun fant små biter av leire og verktøyrester nær der skulpturen sto.
She found small pieces of clay and tool remnants near where the sculpture stood.
Alt pekte mot Leifs hender.
Everything pointed to Leif's hands.
Hun bestemte seg for å konfrontere ham.
She decided to confront him.
En stille natt, da parken var tom og månen hang lavt på himmelen, fant Astrid Leif ved skulpturen.
A quiet night, when the park was empty and the moon hung low in the sky, Astrid found Leif by the sculpture.
"Leif," ropte hun mykt.
"Leif," she called softly.
"Jeg vet at det er du som har laget den.
"I know it’s you who made it."
"Leif snudde seg sakte.
Leif turned slowly.
Øynene hans var store, men han trakk pusten dypt.
His eyes were wide, but he took a deep breath.
"Jeg kunne ikke hjelpe det," sa han og så på skulpturen med stolthet.
"I couldn't help it," he said, looking at the sculpture with pride.
"Jeg har alltid drømt om å skape noe som dette.
"I’ve always dreamed of creating something like this."
"Astrid smilte, lettet over at mysteriet endelig var løst.
Astrid smiled, relieved that the mystery was finally solved.
"Den er vakker, Leif," svarte hun.
"It's beautiful, Leif," she replied.
"Hvorfor holder du det hemmelig?
"Why keep it a secret?"
"Leif ristet på hodet.
Leif shook his head.
"Jeg visste ikke hvordan folk ville reagere.
"I didn’t know how people would react.
Jeg er bare en enkel arbeider.
I’m just a simple worker."
""Du er en kunstner," sa Astrid bestemt.
"You are an artist," Astrid said firmly.
"Vi kan samarbeide.
"We can collaborate.
Skape noe enda større.
Create something even bigger."
"Og slik ble det.
And so it was.
Astrid og Leif ble et lag, forent i lidenskapen for skulpturer.
Astrid and Leif became a team, united in their passion for sculptures.
Leif fikk tillit til sitt talent, og Astrid lærte at kunst var best når den ble delt.
Leif gained confidence in his talent, and Astrid learned that art was best when shared.
Våren i Vigelandsparken ble lovende, med to hjerter som skapte historie sammen blant de blomstrende trærne.
The spring in Vigelandsparken became promising, with two hearts making history together among the blooming trees.